Valuta: Kenyanske shilling
BNP: $ 32.4 mrd (2008 est.)
BNP vekstrate: 1,7 % (2008)
BNP per innbygger: $ 1.600 (2008 est.)
Et betydelig antall sektorer hadde omtrent full stopp i aktiviteter etter krisen i 2008 og effektene merkes ennå. Dette gjelder mellom annet turistsektoren. Økonomien har dessuten blitt negativt påvirket av matvarekrise, høy oljepris og for lite regn i 2008. En lite handlekraftig regjering har trolig også virket avdempende på investeringslysten det siste året. Veksten i 2008 ble dermed bare på 1,7 % mot de planlagte 8 %. Dette er den laveste veksten siden 2003. På tross av at samlingsregjeringen har prognostisert en rask rehabilitering av økonomien, antar mange analytikere at de langsiktige virkingene av den politiske krisen og uroligheter vil ta litt tid å reparere. Den globale finanskrisen ventes å også få virkinger på kenyansk økonomi for 2009. Veksten for første kvartal av 2009 ble likevel på 3,9 %, noe som er meget positivt. Dette er delvis å attribuere til synkende drivstoffpriser i denne perioden, samt at bygg-, handels- og servicenæringene fikk litt bedret inntektsinngang. Den innenlandske etterspørselen er imidlertid fortsatt relativt lav, inflasjonspresset er dessverre ennå høyt og investeringene uteblir i noen grad. Mye avhenger av den globale finansielle krisen sin varighet, regnfallet, men også politisk stabilitet og et godt miljø for investeringer og satsing.
Kenyas inflasjonsproblemer ble brått forverret i 2008. Økt inflasjon har oppstått delvis som følge av krisen, men også som resultat av blant annet høye oljepriser og matvarepriser. Inflasjonen i 2007 var omtrent 12 %. Inflasjonen i 2008 har vært 26,2 %, som er det høyeste siden 1994. Den underliggende inflasjonsraten ble på ca 11 % (varegruppen undersøkt minus matvarer). Selv om inflasjonen vil kunne dempes utover vil den trolig forbli et makroøkonomisk problem med klare utviklingseffekter. Selv om skatteingangen hittil har syntes god vil de kommende offentlige budsjettene trolig måtte strammes inn.
Av flere årsaker er ikke Kenya noe typisk bistandsland. Kun 8-10 % av statsbudsjettet finansieres av utviklingspartnere. Likevel er mange bilaterale aktører, Verdensbanken og IMF aktive både med lån og gavebistand og også involvert i analyser og dialog om utviklingsspørsmål. Ulike arabiske fond yter støtte, Afrikabanken har en stor portefølje og Kina øker samarbeidet. Minst USD 500 mill i lån og gaver ytes hvert år. Skattesystemet i Kenya har i løpet av de siste årene blitt vesentlig forbedret og finansierer ca. 90 % av offentlige budsjetter. Likevel, mye av givernes midler går til investeringssiden i statsbudsjettet og spiller således en relativt viktig politisk rolle.
Prinsipielt er Kenya for en ny WTO avtale, men ønsker beskyttelsesklausuler for utsatte varegrupper og etterlyser et sterkere utviklingsperspektiv. Kenya inngikk avtale med EU om Economic Partnership Agreement (EPA) sammen med en rekke andre afrikanske land i regionen i 2007. Det hevdes at kollapsen i WTO-forhandlingene fører til økt press for å inngå bilaterale avtaler, hvor fattige land stiller svakere alene. I Afrika utgjør COMESA (Common Market for Eastern and Southern Africa) et meget sentralt marked for Kenya (nær 50 % av eksporten). East African Community (EAC) er viktig i forhold til økt regional integrering. EACs tollunion trådte i kraft 1. januar 2005. Mange institusjoner er imidlertid fortsatt ikke på plass. Det pågår forhandlinger om felles indre marked, som etter planen skal tre i kraft i 2010.
I lys av den politiske krisen, matvarekrisen, høy oljepris og den finansielle krisen er Kenya nå inne i en relativ dyrtid på enkelte sentrale basisvarer for folket. Prisen på mais har gått opp merkbart. Dette har medført enkelte demonstrasjoner, og det er tydelig at dette er noe folk flest merker på kroppen og er misfornøyde med. Myndighetene prøver å kjøpe opp og subsidiere mais uten at dette hittil har hatt en merkbar effekt.