Valuta: Kenyanske shilling (KES)
BNP: USD 66 milliarder (anslag 2010)
BNP vekstrate: 5,6 prosent (2010)
BNP per innbygger: USD 1600 (anslag 2010)
Veksten i den kenyanske økonomien var på 5,6 prosent i 2010, og er dermed på nivå med gjennomsnittet i Afrika sør for Sahara. Ifølge Verdensbanken er Kenyas private sektor blant de mest dynamiske i Afrika. Særlig den rivende utviklingen i telekombransjen legges merke til. Det mest innovative i denne sammenheng er kombinasjonen av mobiltelefoni og banktjenester, såkalte "mobile penger", som gir folk over hele landet tilgang til banktjenester. I 2010 hadde voksne kenyanere i snitt ett mobilabonnement hver. Ifølge Verdensbankens rapport Kenya Economic Update har Kenya posisjonert seg til å bli en global IKT-hub.
Gjennom etableringen av fellesmarkedet East African Community forventes det også at det økonomiske samarbeidet i regionen vil styrkes. Kenyas særlige fordeler i et slikt regionalt samarbeid er blant annet en bedre utdannet arbeidskraft enn nabolandene, og en god posisjon som leverandør av bank- og finanstjenester.
Rammevilkårene for næringslivet er i ferd med å bedre seg. Investeringer i infrastruktur, særlig veier og energi, gir positive resultater for næringslivet. Den kenyanske regjeringen går inn for bruk av mer ren energi, og satser spesielt på utvikling av geotermisk energi. Med den nye grunnloven forventes det at Kenyas styresett vil bedres. Landets makroøkonomiske politikk har allerede vist positive resultater.
Den raskt stigende inflasjonen i Kenya i 2011 som følge av internasjonale oljepriser og matvarekrisen knyttet til tørken har imidlertid lagt en demper på forventningene om fortsatt rask økonomisk vekst.
Korrupsjon og dramatisk ujevn fordeling av de økonomiske godene er samtidig store utfordringer. Kenya er rangert som nummer 128 av 169 land i FNs Human Development Index. Det er stor fattigdom i byene og høy arbeidsledighet. Befolkningsundersøkelsen som ble lagt fram i 2010 viste at Kenyas befolkning har økt med 10 millioner mennesker til nærmere 40 millioner de ti siste årene. En bedre skatte- og fordelingspolitikk vil derfor være nødvendig. Med økt lokalt selvstyre, som den nye grunnloven innebærer, er det håp om bedre fordeling.
I motsetning til de fleste andre land i regionen er Kenya ikke spesielt avhengig av bistand: Fem prosent av statsbudsjettet finansieres av utviklingspartnere.